Skole til frokost
Hver onsdag møter elevene i Vg3 studiespesialisering ved Elvebakken videregående skole opp lenge før skoledagen begynner. Her får de påfyll av både næring og læring.
Det summer i stemmer fra en fullsatt kantine på Elvebakken videregående skole. På bordene er lærebøker og bærbare datamaskiner omgitt av brødskiver, glass med juice og kaffekopper. Ved bordene diskuteres det lavmælt og konsentrert, før en veileder tilkalles for å svare på faglige spørsmål som engasjerer elevene. Klokken er 08.15, og skoledagen er godt i gang på tross av at første ordinære skoletime ikke ringes inn før to timer senere.
Flere norsksatsninger
Denne moderne utgaven av "Oslofrokosten" er ett av flere tiltak som Elvebakken videregående skole har satt i verk for å ivareta elevenes høye faglige nivå. Formålet er å skape en alternativ arena for det faglige arbeidet. Elevene får servert mat, og fagveiledere er til stede for å bistå og veilede.
–Elvebakken har et høyt inntakssnitt, og våre elever er i utgangspunktet flinke og motiverte for undervisning. Imidlertid så vi at eksamensresultatene i norsk var lavere enn det vi kunne forvente, forteller avdelingsleder i norsk ved Elvebakken, Stein Kristian Dillevig.
På bakgrunn av dette har skolen de siste årene iverksatt tiltak i flere fag, deriblant norsk. Foruten felles frokost hver onsdag, hvor elevene står fritt til å velge hvilket fag de vil jobbe med, har skolen innført en ordning kalt Hedda Gafler, hvor elevene en gang i uken får individuell studietid i norsk under veiledning. Skolen arrangerer også frivillige skrivekurs i vinterferien, og norsklærerne og veilederne har etablert et tettere samarbeid på tvers.
–Norsklærerne samarbeider godt. De har møter en gang i uka, hvor de samkjører opplegg og utarbeider de samme planene og undervisningsoppleggene på tvers av klassene, sier Abhi Raami Gunaratnam.
Hun og medelevene forteller at de opplever at lærerne tilbyr en bedre og mer gjennomarbeidet undervisning.
–Dette betyr at vi kan jobbe sammen på tvers av klassene og med andre elever. Det er veldig bra, både for å få nye innspill og for miljøet på skolen, forteller Camilla Bergsmark.
–For ikke å snakke om at engasjerte lærere og engasjerte elever er med og bygger hverandre opp, skyter Emma Laberg inn.
Elvebakken-elevene er begeistret når de forteller om hvordan det jobbes med norskundervisningen og andre fag; studietimer med læring under eget ansvar, grundig vurdering med skriftlige og muntlige tilbakemeldinger og egne fagdager hvor skolen inviterer eksterne forelesere og lar elevene jobbe intensivt med et utvalgt fag hele dagen. Denne dagen er det historie som står på menyen, og historiker Hans Olav Lahlum er på besøk for å gi elevene en forelesning om amerikanske presidenter. Det å få møte eksterne foredragsholdere, fremheves som veldig viktig av elevene.
–Vi får se at faget har en verdi utover eksamen. Vi ser at det vi lærer kan brukes i praksis også senere, påpeker Felix Wold.
Gir resultater
Innsatsene har gitt et løft for flere elever. I 2011 hadde avgangselevene på studiespesialisering et snitt på 3,4 på eksamen i norsk hovedmål. I 2012 gjorde Elvebakken-elevene et byks oppover på karakterskalaen, og fikk det nest beste eksamenssnittet i Oslo, med 4,0. Enda mer bemerkelsesverdig var resultatene i samme fag for påbygningskursene for medier og kommunikasjon og elektrofag, som også oppnådde et snitt på 4,0, mot 2,9 to år tidligere.
Avdelingsleder Dillevig vil imidlertid være forsiktig med å påstå Elvebakken har funnet trylleformelen for å heve elevenes resultater.
–Det er bare hardt og systematisk arbeid som teller. Men kanskje er det nettopp her noe av forklaringen ligger. Norskseksjonen har et etablert fagsamarbeid og har utarbeidet lokal læreplan og fast årsplan for alle trinn. Norsklærerne har med andre ord en felles forståelse av læreplanen. Med mye av planleggingsarbeidet unnagjort, kan vi bruke mer av tiden på det fagdidaktiske arbeidet, påpeker han.
Elevene er godt fornøyde med jobben skolen gjør, og de opplever at venner som går på andre skoler har en annen skoledag.
–Jeg merker en klar forskjell på venners opplevelser av skolehverdagen i forhold til min egen, men jeg har også hørt kritiske bemerkninger om studiemetodene vi bruker i stedet for tradisjonell klasseromsundervisning. Men det er en vanesak, og personlig føler jeg at jeg får mer utbytte av denne arbeidsformen. Det er slik vi vil jobbe når vi begynner på videre studier, så dette er en god erfaring for senere, sier Johanne Grue Reite.