Lesekonkurranser og rektors egen kunnskapskonkurranse er populære aktiviteter som inspirerer elevene til økt lærelyst på Trasop skole. Men viktigst er den daglige undervisningen på hvert trinn og i hvert klasserom, med lærere som har et felles ståsted i skolens lokale læreplan.
–Jeg vet at egennavn skrives med stor forbokstav. Jeg kan bøye substantiv i entall og flertall.
Substantiver står på dagsorden i norsktimen i klasse 4b. Lærer Margareth Nilsen innleder som alltid med å gå gjennom målene for timen og forklare dagens oppgaver.
Esker med utstyr som elevene trenger for å løse oppgavene på de fem stasjonene er gjort klare før timen. Alle stasjonene byr på oppgaver relatert til substantiver. Ivrige hender rekkes i været, og lærer Nilsen oppklarer smått og stort før stoppeklokken igangsetter dagens økt med veiledet lesing, navnemesterkonkurranse, penskrift og grammatikkspill på pc.
–Stasjonsundervisning er gøy fordi vi får gjøre mange forskjellig ting på én time, sier Ane.
–Datastasjonen er morsomst, synes hun.
Skolereformen "Kunnskapsløftet" ble innført i 2006, og la økt vekt på faglige mål og trening på grunnleggende ferdigheter i alle fag. På Trasop skole tok rektor Elisabeth Fremmergård og et samlet personale tak i reformen fra første dag.
–Vi hadde to mål med dette arbeidet; alle lærere ved Trasop skole skulle få et eierskap til planen, og vi ønsket å lage gode lokale læreplaner med klare og tydelige mål for det enkelte trinn og det enkelte fag. Hva du lærer som elev på Trasop, skal ikke avgjøres av hvilken klasse du går i, hvilke lærebøker som brukes eller hvilken lærer du har, sier Fremmergård.
Elevene i klasse 4b vet godt hvor de skal. Hver time starter med en gjennomgang av målet for timen og avsluttes med å evaluere om målet ble nådd. På ukeplanen, som er felles på trinnet, står det hvilket tema det jobbes med og hva ukens mål er i hvert fag.
–Vi løser ikke oppgaver. Vi driver med læring. I dette løser vi selvsagt oppgaver, men poenget er at oppgavene løses med tanke på et læringsmål. Elevene må vite hvorfor de løser nettopp denne oppgaven, sier Fremmergård.
I tillegg har alle elever sine personlige mål som lærer–elev og skole–hjem følger opp gjennom skoleåret.
–Skole–hjem-samarbeid er viktig for oss som skole. Vi må sørge for at de foresatte kjenner godt til arbeidet vi gjør og de faglige og sosiale målene elevene skal nå. Med konkret informasjon, kan foreldrene delta mer aktivt i barnas læring, sier Trasop-rektoren.
Trasop-elever og -foresatte kan vanskelig glemme de fem grunnleggende ferdigheter; de står fast på ukeplanen for alle trinn. Også skolens nettsider brukes aktivt for å informere om mål og læringsaktiviteter, og her er blant annet en rik lenkesamling for hvert fag og trinn.
Rektor og medarbeiderne på Trasop skole jobbet systematisk i to år før lokale læreplaner i alle fag var etablert og innført. Det har vært både tid- og arbeidskrevende. Trasop-rektoren mener innsatsen har lagt et solid grunnlag for god læring; tydelige mål, flinke lærere som er trygge på læreplanen, elever som er bevisste på hva som forventes av dem, og gode tilbakemeldingsrutiner overfor elever så vel som foresatte.
–Gjennom årene med Kunnskapsløftet har vi hatt god kontinuitet og stabilitet i personalet, og sammen har vi forsøkt å finne gode rutiner for å evaluere hvordan elevene når målene for trinnet og for å følge opp kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Vi er opptatt av å ha god kunnskap om den enkelte elev og tilpasse undervisningen for den enkelte.
Tilbake i klasserommet til 4b kommer lærer Margareth Nilsen tett på elevene gjennom blant annet veiledet lesing. Klasserommet er fylt med læringsstøttende gjenstander; planetene i solsystemet i taket, engelske gloser på veggen og naturfagsbøker på hylla bak i klasserommet. Trasop skole legger vekt på å ha levende klasserom som stimulerer til læring.
Samtidig med innføringen av Kunnskapsløftet, tok Trasop skole i bruk læringsmiljø-programmet PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) for å bygge en felles skolekultur, som kan støtte opp under elevenes utvikling av både sosiale- og skolefaglige ferdigheter.
–Kunnskap skal være kult. Det skal være kult å ville gjøre det best mulig på skolen, og det skal være lov å være flink. Gjennom lesekonkurranser som "Desember-les" og "Sommer-les" forsøker vi å motivere til ekstra innsats og bidra til økt lærelyst, forteller Elisabeth Fremmergård.
Et av årets høydepunkter på Trasop er quiz-mesterskapet "Vet du?", med rektor selv som quiz-master. Med spørsmål hentet fra målene i læreplanene for de ulike trinnene og fra aktuelle ting som skjer i samfunnet, konkurrerer elevene i kategorier som geografi, historie, naturfag, politikk og musikk. Alle klasser stiller med eget lag, valgt ut etter interne konkurranser i den enkelte klasse.
–Mange av våre elever er med i den lokale idrettsklubben Oppsal, som for øvrig gjør en kjempejobb. Vi har mange lokale "idrettshelter". På Trasop skole skal vi også hente frem kunnskapsheltene!