I tilknytning til Prosjekt "Oslo-patriot" er det utgitt 39 temahefter, som hvert tar for seg et spesielt emne i Oslo historie. Her finner du samtlige temahefter, med en kort beskrivelse av hva heftene omhandler, og en link videre til fulltekst versjon. Klikk på linken "Åpne i stort vindu", hvis du vil bokmerke/utskrive et hefte, eller for bedre leservennlighet. Ønsker du emner fra en spesiell tidsepoke, er temaheftene løselig delt inn etter emnenes historiske plassering.
| Før 1800 | ||
|---|---|---|
| Temahefte 21 Predikebrødre |
Temahefte 14 Vårbelger mot birkebeinere |
Temahefte 25 Bryllup med storm og hekser |
| Temahefte 26 Bymarken |
Temahefte 18 Christiania 1645 |
Temahefte 22 Oslo Domkirke 300 år |
| Temahefte 9 Karl XII i Christiania |
Temahefte 34 Bernt Anker |
Temahefte 12 1790-års-turister |
| 1800-1900 | ||
|---|---|---|
| Temahefte 6: Torgslaget |
Temahefte 13: Den gamle almueskolen |
Temahefte 20: Det store bankrøveriet |
| Temahefte 11: Kristiania-prostitusjonen |
Temahefte 17: Piken i bakkehuset |
Temahefte 24: Wergelands gravminne |
| Temahefte 2: "Wergelandsbyen" |
Temahefte 16: Den sortladne gjest |
Temahefte 23: Ulvetider |
| Temahefte 7: Ibsen og studentmøtet 1851 |
Temahefte 4: Priess og Simonsen |
Temahefte 38: 17. mai - Fra privatfest til guttetog |
| Temahefte 32: Unge Cecilies lidelser |
Temahefte 36: Badeengler |
Temahefte 37: Tjenestepike |
| Temahefte 39: Vi streiker, jenter! |
Temahefte 1: En kokebok fra kampen |
Temahefte 27: Pleiebarna |
| 1900-1940 | ||
|---|---|---|
| Temahefte 30: Fra Klingenberg til Tivoli |
Temahefte 19: Barnearbeid 1911-12 |
Temahefte 10: Oskar Braatens ulvehi |
| Temahefte 33: Rudolf Nilsen og "Nr. 13" |
| 1940-1945 | ||
|---|---|---|
| Temahefte 3: Krigsskadelidt |
Temahefte 31: Den magre hverdagen |
Temahefte 35: Kampen om skolen |
| Etter 1945 | ||
|---|---|---|
| Temahefte 28: Oslo 1950: Noen streker til et portrett |
Temahefte 29: 1950 - Da jeg var 10 år |
Temahefte 5: Drabantbyene blir til |
| Temahefte 15: Bymotorvei 1965 |
Temahefte 8: Styringssystemet i Oslo |
Sosialhistorie, slik vi kan lese den ut av en kokebok fra 1894, samtidig som det også gis et riss av forstedenes, og særlig Kampens historie.
"Wergelandstiden" er av stor betydning for landets politiske og kulturelle historie. Også for Oslos byutvikling er denne perioden svært viktig. Slottets plassering ga jo premissene for byens vekst vest for det gamle sentrum. Dette temaheftet tar for seg byutviklingen mellom Slottet og Egertorvet i første halvdel av 1800-tallet, hvordan og hvorfor det ble som som det ble.
Det mest dramatiske som skjedde under okkupasjonsårene i Oslo, var den store eksplosjonen på Filipstad den 19. desember 1943.
Den siste henrettelsen som ble foretatt her i byen etter den sivile straffelov, den 19. april 1864.
Dette heftet omhandler fremveksten av de første drabantbyene. Det er ikke lagt så stor vekt på sosiologiske problemstillinger som på byplanmessige forutsetninger og politikk/økonomi. Dette er et tema som er relativt lite omtalt i litteraturen om Oslo.
Torgslaget 17. mai 1829 var ikke uten komiske sider, og det er også historien om myndighetenes overreaksjon mot en fredelig folkemengde.
Her møter vi den unge Henrik Ibsen, som 1851 stod frem som dikter under eget navn under skandinavist-møtet i Christiania.
Dette heftet omhandler styringssystemet i Oslo.
En av de virkelig dramatiske begivenhetene i byhistorien - Karl XII's beleiring av Akershus festning i mars/april 1716.
Historisk/biografiske sider ved Oskar Braatens mesterroman "Ulvehiet".
En stygg side ved 1800-tallets Kristiania, nemlig den offentlige prostitusjonen, som bl.a. behandles i romaner av Christian Krohg og Hans Jæger.
To Christiania-turister fra 1790-årene og deres inntrykk av datidens by.
Byens eldste skolehistorie, med hovedvekt på tiden før 1841, da den første spesialbygde skolen ble reist i Pipervika.
En av de mest dramatiske hendingene i middelalder-Oslos historie: den avgjørende kampen mellom kong Håkon og hans svigerfar, hertug Skule, i april 1240, slik det er fortalt i Sturla Tordsons "Soga om Håkon Håkonson".
I 1960 ble rasjoneringen av privatbiler opphevet, og biltallet økte dramatisk i Oslo-regionen. En av de største utredningene som Byplankontoret har laget, var Transportanalysen 1965. I ettertid kan vi vel være takknemlig for at ikke planens hovedgrep ble gjennomført. Dette, og byens situasjon i begynnelsen av 1960-årene, behandles her.
På midten av 1800-tallet var kolera en realitet i Christiania, og den rammet særlig den fattige delen av befolkningen.
Den 7. desember 1840 døde Ida Kjerulf, bare 23 år gammel. Hennes forlovede, Johan Sebastian Welhaven, flyktet fra byen, han orket ikke være med i bisettelsen. Forholdet mellom ham og Ida er norsk litteraturs mest tragiske kjærlighetshistorie.
Hvordan Christiana by kan ha sett ut da den var ferdigbygd, en 20 år etter grunnleggelsen i 1624.
For at de fattigste arbeiderfamiliene skulle klare seg rent økonomisk, var det helt nødvendig at barna jobbet.
Hvem har ikke hørt om mestertyven Ole Høiland? Færre vet kanskje at han i 1835 foretok Norgeshistoriens største bankrøveri fra filialen til Norges Bank, som fortsatt står på Bankplassen. Utbyttet ble nærmere 12 millioner kroner, omsatt til dagens kroneverdi.
Et av de velbevarte kulturminnene i Middelalder-Oslo er dominikanernes Olavskloster. Dette temaheftet behandler dominikanernes plass i middelalderens religiøse kultur, samtidig som det beskriver en dag i en predikebrors liv for 700 år siden.
Den 7. november 1997 var det tre hundre år siden Oslo Domkirke ble innviet. Dette heftet handler om anlegget av kirken og om dens historie gjennom tidene.
I første halvpart av 1800-tallet var folk på Østlandet, som i de andre landsdelene, kraftig plaget av ulv. Bøndene mistet både bufe og bikkjer. Om vinteren var ulven særlig "nærsøkjen", og det påstås at omkring 1850 sprang det ulv over St. Hanshaugen.
Også etter sin død vakte Henrik Wergeland strid, som når det gjaldt å reise et monument over ham. Gravminnet på Vår Frelsers kirkegård er som kjent bekostet av utenlandske jøder, som etter Grunnloven ikke hadde adgang til Norge.
Den største begivenheten i Oslo før 1624 var fyrstebryllupet i 1589 da Christian IV's søster Anna - 14 år gammel - giftet seg med Jacob VI av Skottland, som i 1603 også ble konge av England. Byen, bryllupet, menneskene og tidens overtro handler dette heftet om.
I 1629 og 31 fikk det nyanlagte Christiania en storslått gave av kongen: den 4.500 mål store Bymarken. I løpet av 200 år ble den redusert til om lag 90 mål. Den øvrige delen ble privatisert.
I 50-års-perioden 1875-1925 ble om lag 65.000 barn fra Oslo satt bort til pleieforeldre. Flesteparten av disse barna endte på landsbygda, resten - oftest spedbarn - fikk pleieforeldre i byen.
Dette heftet forteller selvsagt ikke alt om 1950-Oslo, det er lagt vekt på forskjeller i forhold til dagens hovedstad. Det inneholder også noe statistikk.
Dette heftet er på mange måter en fortsettelse av det foregående, "Noen streker til et portrett: Oslo 1950", og tar for seg hvordan jeg, som ti-åring, opplevde byen på den tid.
Det er rart å tenke på at Oslo en gang hadde et tivoli som på mange måter var en miniutgave av det i København, med varietescener, sommerteater og egen sirkusbygning. Hele herligheten ble revet i slutten av 1930-årene, og Høyres Hus ligger i dag der hvor hovedinngangen til Tivoli var.
Det Oslo-folk som opplevde okkupasjonstiden gjerne husker, er matmangelen, og de mange surrogatløsninger som ble pønsket ut i en tid med streng rasjonering av de fleste varer. Dette heftet handler om "den magre hverdagen" i byen under krigen.
Dette temaheftet tar utgangspunkt i Norges første ungpikeroman fra 1877 for å se hva den kan fortelle oss om datidens jenteoppdragelse og kvinnesyn.
Rudolf Nilsens dikt "Nr. 13" er trolig det Oslo-diktet som blir lest mest i skolen. Dette temaheftet gir biografiske opplysninger om dikteren og leiegården - Heimdalsgata 26 - på Tøyen, samtidig som det tar for seg en del sider ved selve diktet.
Aldri har vel en privatmann spilt en så fremtredende rolle i byen som Bernt Anker (1746 - 1805). Om han og om tiden han levde i, handler dette temaheftet.
Lærernes innsats under okkupasjonen var av sentral betydning for å hindre nazifisering av det norske samfunnet. Dette heftet handler om lærernes motstandskamp.
Dette heftet tar opp sjøbading som kulturfenomen i byen vår, både når det gjelder måten man duppet seg på, "sjøbadene" i Pipervika og utviklingen av det korrekte antrekk når man lauget seg.
Tjenestepike var det vanligste kvinneyrket i byen på slutten av 1800-tallet. Det var først og fremst jenter fra landsbygda som valgte slikt arbeid. Dette heftet handler om vilkårene for disse pikene for om lag 100 år siden.
Dette heftet handler om 17.mai-feiring i hovedstaden på 1800-tallet med hovedvekt på det første guttetoget i 1870, en begivenhet som også settes inn i en generell politisk sammenheng.
Fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 er en av de mest berømte arbeidskonflikter i byens historie.